”Misjon” er ubibelsk…….

Mae Sot Workshop 004

”Misjon er på Guds hjerte”, hører vi ofte noen si. Jeg har lyst til å kverulere og være skikkelig vanskelig og si at det ikke er helt riktig. Det er ikke ”Misjon” som er på Guds hjerte. Det er mennesker. Du og jeg. Vi er skapt i Guds bilde. I bildet til en Gud som omtaler seg selv i flertall – ”La oss lage mennesker i vårt bilde” (1.Mos 1,26, min uthevelse) I treenigheten er det en tett og kjærlig relasjon. Vi har fått den samme egenskapen, og er skapt først og fremst for å leve i en slik relasjon med vår Skaper og hverandre.

Men det er jo også andre kall eller hensikter som Gud har for oss. I Efeserne 2.10 sier Paulus at vi er ”Hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger som Han allerede har lagt framfor oss”.  Noen opplever f.eks å få ”misjonskall”.

Jeg har aldri følt noe ”misjonskall”, men sammen med familien min, har jeg selv i 14 år vært en såkalt misjonær blant Miskito-indianerne i Honduras. Av yrke er jeg flyger, og hovedsakelig jobbet jeg der som ambulanseflyger, men sammen med kona mi Yngvild, startet vi også en UiO-base. Der hadde vi Disippeltreningsskole, barneskole og jobbet med menigheter, barn og unge rundt i området. Hva var det som avgjorde at jeg kunne klassifiseres som en ”misjonær”?  Var det det at vi jobbet med å disippelgjøre mennesker fra en annen kultur? Jobbet med barn? Reddet liv og hjalp andre ”misjonærer” med flyet? At vi gjorde alt dette i et annet land?

Hvordan definerer bibelen hvem som er en misjonær og hvem ikke, og hva som er en misjonsmark? Sannheten er at du ikke en gang finner ordene misjon, misjonær eller misjonsmark i Bibelen. Dermed, kverulant og vanskelig som jeg er, vil jeg hevde at ”misjon” er ubibelsk…… I hvertfall slik vi bruker dette begrepet.

Hva sier så bibelen om det vi kaller ”misjon”? Som jeg sa innledningsvis er vi alle først og fremst kalt til å leve i en tett relasjon med vår Skaper. Det ser vi som en rød tråd igjennom hele Bibelen. I Salme 27, 4 + 8 kan vi se at David hadde skjønt dette:

4. “En ting ber jeg Herren om, dette ønsker jeg: Å få bo i Herrens hus alle mine dager, så jeg kan se Herrens skjønnhet og være i Hans tempel.”

8. “Jeg minnes at du har sagt: “Dere skal søke mitt ansikt.” Ditt ansikt søker jeg, Herre.”

Vi er også alle kalt til å være Jesu disipler, eller ”kristne”, som først ble brukt som et kallenavn i Antiotika på disse ”mini-Jesus’ene” som prøvde så hardt de kunne å være lik Ham.

Så hvem er da disse spesielle disiplene som blir kalt til å være ”misjonærer”? De finnes ikke, mener jeg. Jesus kaller alle som tror til å følge Ham, være Hans disipler og til å ”gå ut” og gjøre andre til disipler. Han spesifiserer ikke at noen få spesielt utvalgte skal bli ”misjonærer”. Ganske enkelt; Vi som tror er kalt til å være disipler, og å gjøre disipler av andre. Du har kanskje hørt noen kalle det ”Å kjenne Ham, og å gjøre Ham kjent”……..

Jesus kaller ikke noen til å være ”vanlig” kristen, andre ”aktiv” kristen, ”fulltids”-kristen, eller ”super”-kristen. Han kaller oss bare til å være kristne, eller ”mini-Jesus’er”. Loren Cunningham sier ofte: ”Du er enten en misjonær eller en misjonsmark”! Jeg gjetter at han har lest om Grev Zinzendorf, den moderne misjonsbevegelsens far, som levde på 1700-tallet. Han sa nemlig: “Misjon handler kun om dette: Enhver med Jesus i hjertet er en misjonær, enhver uten Jesus i hjertet er en misjonsmark”.

Så i følge dette, hva blir da forskjellen mellom meg som kristen i Honduras og nå som kristen i Norge? Geografi! Ingenting annet. Jeg gjorde mitt beste for å være en Jesu disippel i Honduras i 14 år, fordi jeg følte Gud ledet meg dit.  Nå prøver jeg å følge Ham her i Norge, ved å bruke mine gaver og evner i lydighet til det Han leder meg til her. Kun geografisk forskjell.

Hvis det er dette vi mener med ”Misjon”, da er det i høyeste grad Bibelsk!

Har du Jesus i hjertet?

Jarle Hofstad

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *